Kjennetegn på lyrisk diktning

Konsentrasjon

Med konsentrasjon mener vi betydningstetthet. Lyriske tekster er ofte korte og konsentrerte om øyeblikket, og ikke så langtrukne som episke og dramatiske tekster ofte blir. Mye skal sies med få ord og det unødvendige skal kuttes bort. ”Stemmen” i diktet viser til stemningen, og fortellende eller episke dikt blir ofte skrevet som en slags fortelling.

Det er lite epikk i moderne poesi og etter 1900 dominerte de korte og konsentrerte diktene. Det japanske haikudiktet er et godt eksempel på et trelinjers konsentrert dikt. Slike dikt på en lese saktet for å oppfatte meningen av.

Det visuelle

Det er det grafiske oppsettet og den spesielle linjedelingen som kjennetegner lyrikk visuelt sett. I motsetning til prosa som har helt utskrevne linjer er linjeskiftet brukt som et virkemiddel i dikt og hver linje nøye beregnet. Ujevn høyremarg brukes i dikt for at det skal oppstå en pause mens du leser som skaper spenning. Hadde du skrevet e dikt slik du skriver prosa ville noe av poesien i diktet forsvinne.

Dikt kan ha bestemt oppsett med utgangspunkt i et mønster som går igjen i antall verselinjer, strofer og linjelengden.

I moderne boklyrikk er det vanlig med avsnittsdikt , mens det meste av sanglyrikken komponeres på den regelmessige måten.

Men selv om diktet ikke skulle ha et fast mønster, er linjedelingen nøye gjennomtenkt. Formen på diktet skal få deg til å ta pauser i lesingen på rett plass og til å lese i rett tempo.

Konkret lyrikk er å se på språket som et konkret materiale. Vi utnytter hvordan ordene ser ut på papiret og kan skape for eksempel en bølge av ord.

Det musikalske

Lyrikk er en sjanger som utnytter klang og rytmeeffekter, og blir kaldt ”syngende tale”.

I lyrikk brukes også mye rytme, som er en gjentagende bevegelse som skaper takt. Rytmen brukes mye i for eksempel barneregler. Et taktmønster kaller vi metrum. Her skal det være vekslinger mellom trykktunge og trykklette stavinger. Noen eksempler er: Jambe og troké.  Dette finner vi også i tradisjonell strofisk diktning.

Nøkkelord blir lagt vekt på under opplesning av dikt. Men vi må skille mellom takten som er mekaniske gjentatte taktslag og den rytmen som skapes når du leser opp diktet. Det er ikke alltid slik at takten skal høres så godt, men i barneregler for eksempel er det takten det legges vekt på. Mange moderne dikt har ikke noe fast taktmønster, men har allikevel rytme. Frie vers som ikke er bundet til noen spesifikk takt kan spille mer på en bestemt takt til en bestemt strofe og lignende.

Rim skaper god klang i et dikt og hjelper med å binde teksten sammen ettersom lyder og lydkombinasjoner blir gjentatt.

Fullrim og enderim er eksempler på måter disse gjentagende lydene rangeres i diktet. Vi har også parrim (aabb), kryssrim (abab) og jiastisk (omsluttende) rim (abba).

Halvrim er rimeord med bare delvis klanglikhet. I bokstavrim skal den første bokstaven i trykktunge ord ha samme konsonant som de andre ordene. Vokalene skal ikke være like. Disse metodene er blitt brukt i alt fra folkeviser til avisoverskrifter.

Gjentakelse og kontrast

Old og linjer som blir gjentatt i en tekst skaper en spesiell rytme og et språklig uttrykk som fremhever nettopp det som gjentas. Gjentakelse understreker en mening eller utrykker en sinnsstemning. I både lyrikk og musikk utnyttes prinsippet <<gjentakelse og variasjon>>.

Både gjentakelser, kontraster og motsetninger kan fremheve tematikken i et dikt. Mørk mot lys og dag mot natt er eksempler på elementer som kan settes opp mot hverandre.

Poetiske bilder

Poetiske bilder kan gi ord en ny betydning. For eksempel å <<sy seg en mening>>. Sammenligning og metafor er de vanligste bildetypene.

I en sammenligning settes to ord opp mot hverandre. De tilhører ikke samme betydningsområde og er helt forskjellige, men kan likevel ha noe til felles. Sammenligningen trekker frem likhetene ved hjelp av ordet <<som>> som både skiller og binder sammen ordene. Eks: <<Språket er hardt som gamle beksømstøvler>>. En sammenligning viser til ulike assosiasjoner til et ord.

En metafor er en sammensmeltning av egenskaper og ikke bare en sammenligning. To ord settes opp mot hverandre, men nå uten ordet <<som>>. Vi sier at noe <<er>> noe annet og dermed flyter de to betydningsområdene over i hverandre. For eksempel <<Hun er en sol>>.

I lyrikken prøver man å skape nye spennende språklige bilder og ikke bare bruke klisjeer. En klisjé er et bilde som er brukt så mye at det mister sin effekt.

Metaforer er med på å gjøre lyrikken til et konsentrert men også variert språk.

I et dikt kan en metafor enten være en besjeling eller en personifikasjon.

Å besjele er å gi menneskelige egenskaper til noe ”ikke menneskelig”. Vi sier at vi gir noe sjel. For eksempel: <<Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine>>.

Å personifisere er å gi liv til noe abstrakt. For eksempel: <<Vi trenger også språk som kan danse på slettene>>.

Et symbol er et kulturbestemt bilde som vi knytter til noe spesielt. For eksempel et hjerte kan være et symbol på kjærlighet. Men det kommer an på hvilken sammenheng bilde brukes i. Et symbol er ikke originalt, men kan brukes og tolkes slik.

En må likevel studere en tekst som en hel sammenheng og ikke bare som enkeltbilder. Da kan en finne det symbolske i teksten. For eksempel kan årstidene bruktes som symbol på ulike faser av livet.

Sangtekst

Artist: Kaizers Orchestra

Tittel: De involverte

Album: Evig Pint

Eg har sår frå svik

Eg må ha av bandasjen

Eg går over lik

Over din plantasje

Opp i din etasje

til de informerte

Eg har navnet på de involverte

Å, Sonny, du er min egen Sonny

Det er lys gjennom gitter

Sjøl om porten er stengt

har eg aldri vært bitter

Og det er ingen eg heller

ville hatt som min

mens eg er blant arresterte

for eg har navnet på de involverte

Å, Sonny, du er min egen Sonny

Du må ta meg på ordet

som din far gjorde

eller klærne du sover i

før du har tatt hånd om de involverte

Å, Sonny, du er min egen Sonny

Legg di hånd på glaset

før du går

og gjer meg finale

nå som du får,

som det står skrevet

i dette brevet,

alle navnå på de involverte

Å, Sonny

Kjennetegn i denne sangteksten

Teksten er kort og konsentrert og oppfattes som en fortelling.

Hver strofe er like lang og de fleste verselinjene svært korte. Dette gjør at vi kjenner igjen teksten som lyrikk.

Sangen har selvfølgelig rytme og både trykktunge og trykklette stavelser.

Eksempler på nøkkelord det blir lagt vekt på i sangteksten er:

Til de informerte

Eg har navnet på de involverte

Rim brukes også i teksten. Her er et eksempel på enderim i form av abab:

Eg har sår frå svik

Eg må ha av bandasjen

Eg går over lik

Over din plantasje

I de neste verselinjene utnyttes halvrim eller innerim:

Legg kortå på bordet

og lov at du aldri

tar av skonå du går i

Gjentakelser utnyttes også og de mest brukte verselinjene kommer med bare små variasjoner i slutten av hver strofe:

Eg har navnet på de involverte

Å, Sonny, du er min egen Sonny

Jeg valgte denne teksten ettersom Kaizers Orchestra er mitt favorittband og fordi jeg synses de skriver meget gode tekster. De skriver dessuten på norsk så det passet godt. Jeg var nokså sikker på at jeg ville finne kjennetegn på lyrisk diktning i tekstene deres så at det ble nettopp denne sangen var ganske tilfeldig. Men jeg synes det er en bra sang!