Stoltenberg holdt en flott nyttårstale 01.01.2011. Han åpnet med å fortelle om den gang Amundsen var med i kappløpet mot britene om å komme først til Sydpolen. Det er i år 100 år siden de nådde sitt mål. I dag er det klimakriser og global oppvarming som står i fokus på Antarktis. Vi må alle gå sammen for å finne nye løsninger dette året.
Videre forteller Stoltenberg om de store forandringene som har skjedd i samfunnet siden den gang. På 100 år har Norge gått fra, som Stoltenberg sa:
Et fattig jordbrukssamfunn som mange flyttet fra. Til et rikt, moderne samfunn som mange vil flytte til.
Stoltenberg viser stor takknemlighet for alt ”den fremste generasjon” har gjort for samfunnet. De har jobbet lenge og vel for landet og Stoltenberg sider det er på sin plass at alle eldre skal få tilbud og god og lang pensjon og lover at det nye pensjonssystemet skal sikre valgfrihet for dem som føler de har gjort sinn plikt for den norske stat.
Men med alderen blir også helsen verre, og statsministeren takker alle i omsorgsyrker som daglig gir hjelp og støtte til dem som kanskje trenger det mest. Alle eldre bør få et godt tilbud som gir dem så mye hjelp som deres helsetilstand krever. Nå i 2011 vil vi satse på å skaffe omsorgsboliger og syke- og gamlehjemsplasser til alle som trenger det.
Stoltenberg legger også vekt på de norske kvinners viktighet i samfunnet. Han forteller at det at så stor del av den norske befolkning ar ute i arbeid er det som har gjort oss til et så rikt land. Ikke bare oljen. Kvinner vil også få belønning for sitt omsorg i hjemmet. Lave inntekter, deltidsjobber og det å være hjemme med barn skal nå gi mer pensjon enn det har tidligere.
Til slutt forteller Stoltenberg om dagens helter i Afghanistan. Hvordan de kjemper for fred i et fremmed og farlig land. Han sørger over dem vi har mistet og takker for alle soldatenes heltemodige innsats.
Men til tross for krigen i Afghanistan har antall kriger sunket det siste tiåret, antall barnedødeligheter og HIV- smittede også. Stoltenberg avslutter så med å nevne flere ting som er i ferd med å løse seg og takker kongehuset og ønsker alle et godt nytt år.
Jeg tror Stoltenbergs budskap er at tiltross for ting som enda ikke er helt løst i Verden kan vi være stolte av alt vi har fått til. Norge er blitt et sterkt, rikt og flott land som vi bør verdsette å få bo i. Han nevner antihelter, hverdagshelter og snakker om Roard Amundsen som et stort forbilde for mange. Han viser at han setter pris på små tak som blir gjort daglig og som forbedrer manges hverdagsliv. Jeg tror han prøver å få oss både til å se hvilke gode tjenester som blir gjort oss og hvilke muligheter og hjelpemidler vi har. Men også hvor langt vi kan komme videre og hva vi kan få til sammen fremmover i det nye tiåret vi nå går inn i.
Som språklige virkemidler bruker Stoltenberg en del kunstpauser. Han stopper litt opp etter hvert avsnitt og hvert poeng og lar oss tenke litt over det han nettopp sa. Han sammenligner også Roard Amundsens heltemodige innsats med dagens soldater i Afghanistan og Norge som land generelt. Han bruker deres samarbeid og innsats som et eksempel på hvordan vi i dag må jobbe like hard for å løse andre problemer.
Amundsen blir et symbol i denne talen, på at vi kan få til det meste om vil bare går sammen og gir alt.
Tidsrekkefølgen i talen begynner kronologisk med Amundsens ferd i 1911 og byggers seg opp mot nåtid. Kronologien får små brudd når Stoltenberg forteller om hendelser tilbake i tid, men for det meste utvikler talens tidsrekkefølge seg gjevt.
Når det gjelder ordvalget bruker statsministeren store og flotte ord og legger talen på et nokså positivt nivå. Han bruker nøytrale og positive ord som for eksempel. Verdifull erfaring og fantastisk innsats. Selv når han snakker om problemer i alvor og om hvordan ting må forbedres, får vi ikke følelsen av at Norge går under. Tvert imot. Jeg sitter igjen med følelsen av at Verden går fremover og at problemer vil løse seg i fremtiden etter å ha lest denne talen.
Jeg synes det var en fin tale Stoltenberg holdt. Han hadde gode poeng og jeg likte at han la mye vekt på eldreomsorg, kvinner i arbeid, pensjon og soldatene i Afghanistan. Han får frem viktige saker, problemer som må løses, men også ting vi har oppnådd, fått til og forbedret de siste årene. Det høres fint og flott ut med mer støtte til de eldre og mer pensjon osv. Vi får bare håpe at disse løfter blir holdt slik at vi om noen år ikke har like lange køer på gamlehjemsplasser for eksempel.
Selv om jeg er en tenåring i 2011 ser jeg hvor viktig det er å ta vare på de eldste. De har jobbet hard og å årevis og fortjener i høyeste grad å bli tatt godt vare på når de ikke lenger klarer seg selv. Der er jo de gamle i samfunnet som oppdro oss. Besteforeldre og om noen år, våre egne foreldre. De skal ikke glemmes og velges bort. De har full rett på sykehjemsplasser, omsorgsboliger, hjemmehjelp eller hva som enn måtte passe dem best.
Jeg har ikke hørt så mange av nyttårstalene før og var redd den skulle være lang og kjedelig, med mye statistikk og prognoser. Jeg fryktet også å måtte høre en hel del om kongefamilien, som jeg må innrømme at jeg finner svært lite interessant. Men da Stoltenberg begynte å snakke i øreproppene mine og jeg så talen foran meg, må jeg si jeg helt ærlig ble grepet av den. Han fikk frem så mye viktig, uten å gå for mye i dybden på hvert tema. Bare akkurat nok til å gi et innblikk om du kanskje ikke visste noe om saken fra før.
Styrkene i Afghanistan er et glimrende eksempel. Jeg visste lite om arbeide de gjorde der nede fra før av, og var generelt negativ til det norske forsvaret. Men Stoltenberg fikk meg til å se hvilket glimrende arbeid de gjør og hvordan de setter sine liv i fare for å prøve å få fred i et fremmed land, langt borte.
Det vare en flott nyttårstale, som både inspirerte og engasjerte meg. Nå får vi bare håpe at 2011 og de neste ti årene gir oss like mye fremgang og progresjon som det de siste ti årene har vist. Hvis alle samarbeider, kan vi klare alt.
