Vurdering og sluttkommentar

Nå når jeg har lest ut boken Victoria av Knut Hamsun sitter jeg igjen med en strek opplevelse. Boken overgikk all forventning! Jeg hadde kanskje et håp om at den ville være koselig og søt, men at en bok fra 1898 kunne være så morsom, vakker, søt, trist og kjekk å lese på en gang, det hadde jeg ikke ventet meg.

Jeg er glad jeg valgte boken og syntes jeg fikk mye ut av valget. Jeg koste meg med lesingen og ettersom jeg lå syk lenge fikk jeg også min mor til å lese litt for meg. Dette var også kjekt og gjorde det litt gammeldags språket lettere å forstå.

Min oppfattning av denne nokså triste kjærlighets romanen var at Hamsun nesten må ha opplevd noe lignende i ungdommen selv, for måten boken er skrevet på er veldig strek. Den var rørende på sin søte med tragiske måte.

Å skrive leseblogg i tillegg var ganske kjekt. Har aldri arbeidet med en blogg som faktisk ble lagt ut før, så det var spennende å teste. Både å ha min egen og en felles klasse-informasjonsblogg fungerte veldig fint synes jeg og oppgavene ble lettere å finne og kjekkere å løse.

Tema og budskap

Temaet i boken Victoria er ikke vanskelig å gjette. Det er kjærlighet! Men boken tar også opp temaer som forbudt kjærlighet og ulykkelig kjærlighet, pengeproblemer, giftepress og sjalusi.

For det meste er det kjærligheten mellom Victoria og Johannes boken handler om. De to som alltid elsket hverandre men aldri fikk hverandre. Victoria var lovet bort til Otto for å redde familien fra økonomis krise. Når Otto dør og hun ikke lenger er bundet til noen mann, er Johannes blitt forlovet med Camilla. Han tok henne som var så forelsket i ham da han skjønte han aldri ville få Victoria. Men selv Camilla elsker egentlig en annen men Johannes får aldri fortalt Victoria hvordan han har følt det i alle disse år. Når han leser et brev hun har skrevet er det alt for sent.

De kunne først ikke være sammen og så fikk de aldri det heller. Det endte med ulykkelig kjærlighet og sorg.

Budskapet i teksten er slik jeg forstår det, at du må tørre å satse på den du elsker, si hva du føler og ikke tvinge noen eller la deg tvinge til tvangs ekteskap eller arrangert ekteskap om dette ikke er noe du ønsker.

Du har bare et liv så hvis du skal velge å dele det med den du elsker eller gå hele livet å lure på om du kanskje kunne vært lykkeligere med en annen person, ville jeg definitivt valgt det første. Men en kan aldri vite. Vær obs! Kanskje mister du din elskede uforberedt. Sett pris på ham/henne om du er så heldig og ha ham/henne hos deg.

Bilder

Egne bilder: Victoria

Personskildring og natur/miljøskildring

I boken ”Victoria” er Johannes og selvfølgelig Victoria selv hovedpersonene. De er ganske forskjellige. Johannes er møllerens sønn, mens Victoria er den yngste datteren av ”slottsherren”. Johannes beskrives i første avsnitt av boken som en: ”svær knægt på fjorten år, brun av sol og vind og fuld av mangehånde ideer.” Han er modig, eventyrlysten, fantasifull og flittig.

Victoria er på denne tiden liten og nett, bare ti år med ørsmå sko. Likevel drømmer Johannes om at hun en dag vil falle for ham.

Når de blir eldre møtes de igjen og kjærligheten mellom dem, er så tydelig i måten Victoria beskrives på: ”Hun smilte og så på ham med halvlukkede øine, det blånet mørkt under de lange vipper. Hun hadde et varmt skjær. Hun syntes å være et bytte for den høieste glæde.”

Senere, når Johannes har flyttet til byen og blitt kjent forfatter beskrives en vidunderlig morning med disse ord: ”Det lier imot morgen, dagen gryr, en blålig, skjælvende septembermorgen. Det suser midt i poplene i haven. Et vindu går op, en mand læner sig ut av det og nynner. Han har ingen frak på, han ser ut i verden som en upåklædt galning som inat har drukket sig drukken i lykke.” Her skildres en morning Johannes har sittet opp hele natten og skrevet. Han er så full av lykke ettersom han kvelden før møtte Victoria som sa hun elsket ham.

Men videre er ikke alt lenger en dans på roser. ”Gaten lå kold og grå opover byen, den så ut som et bælte av sand, en evig vei å gå.” Stemningen er til å ta og føle på. Trist og dyster. 

Victoria

Victoria er skrive av Knut Hamsun i 1898.
Eg har fått i skuleoppgåve å skrive om ei bok og eg valde denne, ei kjærleiks roman har eg fått høyre.


Opphavleg fekk eg boka av mi farmor men eg har aldri lest ho. No tenkte eg at det kunne vore høveleg å velje denne til skuleoppgåva. Eg har jo hatt lyst til å lese boka men har ikkje hatt tid. No blir det spannande å sjå om klassikaren svarar til forventningane. Eg håpar den er søt og kjekk å lese, etter som eg til vanleg ikkje likar så godt å lese bøkar. Men no skal eg altså gje det ein kjangs.




Etter å ha lese dei første sidane skulle eg gje eit referat av mitt intrykk av boka til no. Det er merkar meg er  språket er svært gammaldags, men at forfattaren er flink til å beskrive miljøet og at stemninga virkar nokså idyllisk.
Personane eg har lese om er: Johannes, Victoria og Otto.
Når det gjeld handlinga så har Johannes rodd slottsherranes barn over til "øen". Victoria er den minsta av dei, berre ti år gammal, men har allerede gjort intrykk på Johannes.