tirsdag 24. mai 2011

Drageløperen



Jeg har lest boka Drageløperen av Khaled Hosseini. Dette er en fantastisk men også trist og gripende bok som tar opp vanskelige temaer som egoisme, overgrep, skyldfølelse, diskriminering, krig og tap. Boken omhandler hovedsakelig vennskapen mellom to gutter i Afghanistan. Amir og Hassan. Det er stor forskjell mellom guttene til tross for at de er som brødre. Amir har gått på skole, har en rik far og mer makt en Hassan som er sønn av familiens tjener, analfabet og av lavere rang i samfunnet. Likevel favoriserer Amirs far Hassan, noe som vekker sjalusi i Amir. Han gjør ting han angrer på, som han ikke kan ta tilbake og plutselig er ingenting som før. Alt de en gang kjente til forsvant i krig, hat og kjærlighet.

Jeg vil absolutt anbefale alle til å lese denne og flere av Hosseinis bøker. De er så spennende at du ikke kan legge dem fra deg, men likevel så tragiske og såre at du så vidt tør bla om. Jeg hadde på tross av disse følelsene mye glede ev boken ettersom det er en svært lærerik fortelling om forskjeller i et samfunn og hvordan mennesker kan være ufattelig modige eller så vanvittig feige.

Jon Fosse



Jon Fosse er en norsk forfatter og dramatiker, men skriver for det meste skuespill. Han ble født i 1959 og har siden den gang blitt meget kjent for sine verk og fått tildelt en hel rekke priser. Blant andre Ibsenprisen, to ganger Melsomprisen, Ascehougprisen, Dobloughprisen, Gyldendalsprisen, Nordisk dramatikarpris og den austerrikske Nestropyprisen. Han skriver mye forskjellig litteratur og har fått sine tekster oversatt til over 40 språk. Fosse debuterte med romanen Raudt, svart I 1983, men gav ikke ut skuespill før I 1994. Han skriver enda bade barnelitteratur, dramatikk, essay, prosa og lyrikk og har i nyere tid overtatt kunstnerleiligheten Grotten i Oslo. Jon Fosse regnes i dag som vår største forfatter etter Henrik Ibsen. 

Kjennetegn på lyrisk diktning


Konsentrasjon

Med konsentrasjon mener vi betydningstetthet. Lyriske tekster er ofte korte og konsentrerte om øyeblikket, og ikke så langtrukne som episke og dramatiske tekster ofte blir. Mye skal sies med få ord og det unødvendige skal kuttes bort. ”Stemmen” i diktet viser til stemningen, og fortellende eller episke dikt blir ofte skrevet som en slags fortelling.
Det er lite epikk i moderne poesi og etter 1900 dominerte de korte og konsentrerte diktene. Det japanske haikudiktet er et godt eksempel på et trelinjers konsentrert dikt. Slike dikt på en lese saktet for å oppfatte meningen av.

Det visuelle

Det er det grafiske oppsettet og den spesielle linjedelingen som kjennetegner lyrikk visuelt sett. I motsetning til prosa som har helt utskrevne linjer er linjeskiftet brukt som et virkemiddel i dikt og hver linje nøye beregnet. Ujevn høyremarg brukes i dikt for at det skal oppstå en pause mens du leser som skaper spenning. Hadde du skrevet e dikt slik du skriver prosa ville noe av poesien i diktet forsvinne.

Dikt kan ha bestemt oppsett med utgangspunkt i et mønster som går igjen i antall verselinjer, strofer og linjelengden.
I moderne boklyrikk er det vanlig med avsnittsdikt , mens det meste av sanglyrikken komponeres på den regelmessige måten.
Men selv om diktet ikke skulle ha et fast mønster, er linjedelingen nøye gjennomtenkt. Formen på diktet skal få deg til å ta pauser i lesingen på rett plass og til å lese i rett tempo.

Konkret lyrikk er å se på språket som et konkret materiale. Vi utnytter hvordan ordene ser ut på papiret og kan skape for eksempel en bølge av ord.

Det musikalske

Lyrikk er en sjanger som utnytter klang og rytmeeffekter, og blir kaldt ”syngende tale”.
I lyrikk brukes også mye rytme, som er en gjentagende bevegelse som skaper takt. Rytmen brukes mye i for eksempel barneregler. Et taktmønster kaller vi metrum. Her skal det være vekslinger mellom trykktunge og trykklette stavinger. Noen eksempler er: Jambe og troké.  Dette finner vi også i tradisjonell strofisk diktning.

Nøkkelord blir lagt vekt på under opplesning av dikt. Men vi må skille mellom takten som er mekaniske gjentatte taktslag og den rytmen som skapes når du leser opp diktet. Det er ikke alltid slik at takten skal høres så godt, men i barneregler for eksempel er det takten det legges vekt på. Mange moderne dikt har ikke noe fast taktmønster, men har allikevel rytme. Frie vers som ikke er bundet til noen spesifikk takt kan spille mer på en bestemt takt til en bestemt strofe og lignende.

Rim skaper god klang i et dikt og hjelper med å binde teksten sammen ettersom lyder og lydkombinasjoner blir gjentatt.
Fullrim og enderim er eksempler på måter disse gjentagende lydene rangeres i diktet. Vi har også parrim (aabb), kryssrim (abab) og jiastisk (omsluttende) rim (abba).
Halvrim er rimeord med bare delvis klanglikhet. I bokstavrim skal den første bokstaven i trykktunge ord ha samme konsonant som de andre ordene. Vokalene skal ikke være like. Disse metodene er blitt brukt i alt fra folkeviser til avisoverskrifter.

Gjentakelse og kontrast

Old og linjer som blir gjentatt i en tekst skaper en spesiell rytme og et språklig uttrykk som fremhever nettopp det som gjentas. Gjentakelse understreker en mening eller utrykker en sinnsstemning. I både lyrikk og musikk utnyttes prinsippet <<gjentakelse og variasjon>>.
Både gjentakelser, kontraster og motsetninger kan fremheve tematikken i et dikt. Mørk mot lys og dag mot natt er eksempler på elementer som kan settes opp mot hverandre.

Poetiske bilder

Poetiske bilder kan gi ord en ny betydning. For eksempel å <<sy seg en mening>>. Sammenligning og metafor er de vanligste bildetypene.

I en sammenligning settes to ord opp mot hverandre. De tilhører ikke samme betydningsområde og er helt forskjellige, men kan likevel ha noe til felles. Sammenligningen trekker frem likhetene ved hjelp av ordet <<som>> som både skiller og binder sammen ordene. Eks: <<Språket er hardt som gamle beksømstøvler>>. En sammenligning viser til ulike assosiasjoner til et ord.

En metafor er en sammensmeltning av egenskaper og ikke bare en sammenligning. To ord settes opp mot hverandre, men nå uten ordet <<som>>. Vi sier at noe <<er>> noe annet og dermed flyter de to betydningsområdene over i hverandre. For eksempel <<Hun er en sol>>.

I lyrikken prøver man å skape nye spennende språklige bilder og ikke bare bruke klisjeer. En klisjé er et bilde som er brukt så mye at det mister sin effekt.
Metaforer er med på å gjøre lyrikken til et konsentrert men også variert språk.

I et dikt kan en metafor enten være en besjeling eller en personifikasjon.

Å besjele er å gi menneskelige egenskaper til noe ”ikke menneskelig”. Vi sier at vi gir noe sjel. For eksempel: <<Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine>>.

Å personifisere er å gi liv til noe abstrakt. For eksempel: <<Vi trenger også språk som kan danse på slettene>>.

Et symbol er et kulturbestemt bilde som vi knytter til noe spesielt. For eksempel et hjerte kan være et symbol på kjærlighet. Men det kommer an på hvilken sammenheng bilde brukes i. Et symbol er ikke originalt, men kan brukes og tolkes slik.
En må likevel studere en tekst som en hel sammenheng og ikke bare som enkeltbilder. Da kan en finne det symbolske i teksten. For eksempel kan årstidene bruktes som symbol på ulike faser av livet.



Sangtekst

Artist: Kaizers Orchestra
Tittel: De involverte
Album: Evig Pint


Eg har sår frå svik
Eg må ha av bandasjen
Eg går over lik
Over din plantasje
Opp i din etasje
til de informerte
Eg har navnet på de involverte
Å, Sonny, du er min egen Sonny

Det er lys gjennom gitter
Sjøl om porten er stengt
har eg aldri vært bitter
Og det er ingen eg heller
ville hatt som min
mens eg er blant arresterte
for eg har navnet på de involverte
Å, Sonny, du er min egen Sonny

Du må ta meg på ordet
som din far gjorde
eller klærne du sover i
før du har tatt hånd om de involverte
Å, Sonny, du er min egen Sonny

Legg di hånd på glaset
før du går
og gjer meg finale
nå som du får,
som det står skrevet
i dette brevet,
alle navnå på de involverte
Å, Sonny


Kjennetegn i denne sangteksten

Teksten er kort og konsentrert og oppfattes som en fortelling.
Hver strofe er like lang og de fleste verselinjene svært korte. Dette gjør at vi kjenner igjen teksten som lyrikk.
Sangen har selvfølgelig rytme og både trykktunge og trykklette stavelser.
Eksempler på nøkkelord det blir lagt vekt på i sangteksten er:

Til de informerte
Eg har navnet på de involverte

Rim brukes også i teksten. Her er et eksempel på enderim i form av abab:

Eg har sår frå svik
Eg må ha av bandasjen
Eg går over lik
Over din plantasje

I de neste verselinjene utnyttes halvrim eller innerim:

Legg kortå på bordet
og lov at du aldri
tar av skonå du går i

Gjentakelser utnyttes også og de mest brukte verselinjene kommer med bare små variasjoner i slutten av hver strofe:

Eg har navnet på de involverte
Å, Sonny, du er min egen Sonny


Jeg valgte denne teksten ettersom Kaizers Orchestra er mitt favorittband og fordi jeg synses de skriver meget gode tekster. De skriver dessuten på norsk så det passet godt. Jeg var nokså sikker på at jeg ville finne kjennetegn på lyrisk diktning i tekstene deres så at det ble nettopp denne sangen var ganske tilfeldig. Men jeg synes det er en bra sang! 

mandag 16. mai 2011

Dramatisk diktning

Den dramatiske diktningen oppstod i Hellas ca. 550 år f.Kr.
Drama er i bunn og grunn handling. Ordet brukes om skuespill og teater, men også om hverdagsdrama, dramatiske hendelser og i sammenhenger som: For et drama!
Et dramastykke på teater skal vise handling. Selv om det er et litterært verk er det ingen forteller. Skuespillerne viser handlingen dirkekte gjennom tale og handling. Det skapes ofte konflikter og uenigheter etterson karakterene er forskjellige og ikke tenker likt. Det litterære spillet bruker motsetningene mellom dem til å skape en handlig  og til å drive den fremover.

Filosofen Aristoteles beskriver det greske dramaet på denne måten:
·      I begynnelsen: Presentasjon av tid, sted, personer og en antydning til konflikt.
·      I hoveddelen: Konflikten bygger seg opp og driver historien videre mot et vendepunkt og klimaks.
·      I avslutningen: Konflikten løses og spenningen faller. Stykket har en lukket slutt enten den er lykkelig eller ulykkelig.