tirsdag 24. mai 2011

Drageløperen



Jeg har lest boka Drageløperen av Khaled Hosseini. Dette er en fantastisk men også trist og gripende bok som tar opp vanskelige temaer som egoisme, overgrep, skyldfølelse, diskriminering, krig og tap. Boken omhandler hovedsakelig vennskapen mellom to gutter i Afghanistan. Amir og Hassan. Det er stor forskjell mellom guttene til tross for at de er som brødre. Amir har gått på skole, har en rik far og mer makt en Hassan som er sønn av familiens tjener, analfabet og av lavere rang i samfunnet. Likevel favoriserer Amirs far Hassan, noe som vekker sjalusi i Amir. Han gjør ting han angrer på, som han ikke kan ta tilbake og plutselig er ingenting som før. Alt de en gang kjente til forsvant i krig, hat og kjærlighet.

Jeg vil absolutt anbefale alle til å lese denne og flere av Hosseinis bøker. De er så spennende at du ikke kan legge dem fra deg, men likevel så tragiske og såre at du så vidt tør bla om. Jeg hadde på tross av disse følelsene mye glede ev boken ettersom det er en svært lærerik fortelling om forskjeller i et samfunn og hvordan mennesker kan være ufattelig modige eller så vanvittig feige.

Jon Fosse



Jon Fosse er en norsk forfatter og dramatiker, men skriver for det meste skuespill. Han ble født i 1959 og har siden den gang blitt meget kjent for sine verk og fått tildelt en hel rekke priser. Blant andre Ibsenprisen, to ganger Melsomprisen, Ascehougprisen, Dobloughprisen, Gyldendalsprisen, Nordisk dramatikarpris og den austerrikske Nestropyprisen. Han skriver mye forskjellig litteratur og har fått sine tekster oversatt til over 40 språk. Fosse debuterte med romanen Raudt, svart I 1983, men gav ikke ut skuespill før I 1994. Han skriver enda bade barnelitteratur, dramatikk, essay, prosa og lyrikk og har i nyere tid overtatt kunstnerleiligheten Grotten i Oslo. Jon Fosse regnes i dag som vår største forfatter etter Henrik Ibsen. 

Kjennetegn på lyrisk diktning


Konsentrasjon

Med konsentrasjon mener vi betydningstetthet. Lyriske tekster er ofte korte og konsentrerte om øyeblikket, og ikke så langtrukne som episke og dramatiske tekster ofte blir. Mye skal sies med få ord og det unødvendige skal kuttes bort. ”Stemmen” i diktet viser til stemningen, og fortellende eller episke dikt blir ofte skrevet som en slags fortelling.
Det er lite epikk i moderne poesi og etter 1900 dominerte de korte og konsentrerte diktene. Det japanske haikudiktet er et godt eksempel på et trelinjers konsentrert dikt. Slike dikt på en lese saktet for å oppfatte meningen av.

Det visuelle

Det er det grafiske oppsettet og den spesielle linjedelingen som kjennetegner lyrikk visuelt sett. I motsetning til prosa som har helt utskrevne linjer er linjeskiftet brukt som et virkemiddel i dikt og hver linje nøye beregnet. Ujevn høyremarg brukes i dikt for at det skal oppstå en pause mens du leser som skaper spenning. Hadde du skrevet e dikt slik du skriver prosa ville noe av poesien i diktet forsvinne.

Dikt kan ha bestemt oppsett med utgangspunkt i et mønster som går igjen i antall verselinjer, strofer og linjelengden.
I moderne boklyrikk er det vanlig med avsnittsdikt , mens det meste av sanglyrikken komponeres på den regelmessige måten.
Men selv om diktet ikke skulle ha et fast mønster, er linjedelingen nøye gjennomtenkt. Formen på diktet skal få deg til å ta pauser i lesingen på rett plass og til å lese i rett tempo.

Konkret lyrikk er å se på språket som et konkret materiale. Vi utnytter hvordan ordene ser ut på papiret og kan skape for eksempel en bølge av ord.

Det musikalske

Lyrikk er en sjanger som utnytter klang og rytmeeffekter, og blir kaldt ”syngende tale”.
I lyrikk brukes også mye rytme, som er en gjentagende bevegelse som skaper takt. Rytmen brukes mye i for eksempel barneregler. Et taktmønster kaller vi metrum. Her skal det være vekslinger mellom trykktunge og trykklette stavinger. Noen eksempler er: Jambe og troké.  Dette finner vi også i tradisjonell strofisk diktning.

Nøkkelord blir lagt vekt på under opplesning av dikt. Men vi må skille mellom takten som er mekaniske gjentatte taktslag og den rytmen som skapes når du leser opp diktet. Det er ikke alltid slik at takten skal høres så godt, men i barneregler for eksempel er det takten det legges vekt på. Mange moderne dikt har ikke noe fast taktmønster, men har allikevel rytme. Frie vers som ikke er bundet til noen spesifikk takt kan spille mer på en bestemt takt til en bestemt strofe og lignende.

Rim skaper god klang i et dikt og hjelper med å binde teksten sammen ettersom lyder og lydkombinasjoner blir gjentatt.
Fullrim og enderim er eksempler på måter disse gjentagende lydene rangeres i diktet. Vi har også parrim (aabb), kryssrim (abab) og jiastisk (omsluttende) rim (abba).
Halvrim er rimeord med bare delvis klanglikhet. I bokstavrim skal den første bokstaven i trykktunge ord ha samme konsonant som de andre ordene. Vokalene skal ikke være like. Disse metodene er blitt brukt i alt fra folkeviser til avisoverskrifter.

Gjentakelse og kontrast

Old og linjer som blir gjentatt i en tekst skaper en spesiell rytme og et språklig uttrykk som fremhever nettopp det som gjentas. Gjentakelse understreker en mening eller utrykker en sinnsstemning. I både lyrikk og musikk utnyttes prinsippet <<gjentakelse og variasjon>>.
Både gjentakelser, kontraster og motsetninger kan fremheve tematikken i et dikt. Mørk mot lys og dag mot natt er eksempler på elementer som kan settes opp mot hverandre.

Poetiske bilder

Poetiske bilder kan gi ord en ny betydning. For eksempel å <<sy seg en mening>>. Sammenligning og metafor er de vanligste bildetypene.

I en sammenligning settes to ord opp mot hverandre. De tilhører ikke samme betydningsområde og er helt forskjellige, men kan likevel ha noe til felles. Sammenligningen trekker frem likhetene ved hjelp av ordet <<som>> som både skiller og binder sammen ordene. Eks: <<Språket er hardt som gamle beksømstøvler>>. En sammenligning viser til ulike assosiasjoner til et ord.

En metafor er en sammensmeltning av egenskaper og ikke bare en sammenligning. To ord settes opp mot hverandre, men nå uten ordet <<som>>. Vi sier at noe <<er>> noe annet og dermed flyter de to betydningsområdene over i hverandre. For eksempel <<Hun er en sol>>.

I lyrikken prøver man å skape nye spennende språklige bilder og ikke bare bruke klisjeer. En klisjé er et bilde som er brukt så mye at det mister sin effekt.
Metaforer er med på å gjøre lyrikken til et konsentrert men også variert språk.

I et dikt kan en metafor enten være en besjeling eller en personifikasjon.

Å besjele er å gi menneskelige egenskaper til noe ”ikke menneskelig”. Vi sier at vi gir noe sjel. For eksempel: <<Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine>>.

Å personifisere er å gi liv til noe abstrakt. For eksempel: <<Vi trenger også språk som kan danse på slettene>>.

Et symbol er et kulturbestemt bilde som vi knytter til noe spesielt. For eksempel et hjerte kan være et symbol på kjærlighet. Men det kommer an på hvilken sammenheng bilde brukes i. Et symbol er ikke originalt, men kan brukes og tolkes slik.
En må likevel studere en tekst som en hel sammenheng og ikke bare som enkeltbilder. Da kan en finne det symbolske i teksten. For eksempel kan årstidene bruktes som symbol på ulike faser av livet.



Sangtekst

Artist: Kaizers Orchestra
Tittel: De involverte
Album: Evig Pint


Eg har sår frå svik
Eg må ha av bandasjen
Eg går over lik
Over din plantasje
Opp i din etasje
til de informerte
Eg har navnet på de involverte
Å, Sonny, du er min egen Sonny

Det er lys gjennom gitter
Sjøl om porten er stengt
har eg aldri vært bitter
Og det er ingen eg heller
ville hatt som min
mens eg er blant arresterte
for eg har navnet på de involverte
Å, Sonny, du er min egen Sonny

Du må ta meg på ordet
som din far gjorde
eller klærne du sover i
før du har tatt hånd om de involverte
Å, Sonny, du er min egen Sonny

Legg di hånd på glaset
før du går
og gjer meg finale
nå som du får,
som det står skrevet
i dette brevet,
alle navnå på de involverte
Å, Sonny


Kjennetegn i denne sangteksten

Teksten er kort og konsentrert og oppfattes som en fortelling.
Hver strofe er like lang og de fleste verselinjene svært korte. Dette gjør at vi kjenner igjen teksten som lyrikk.
Sangen har selvfølgelig rytme og både trykktunge og trykklette stavelser.
Eksempler på nøkkelord det blir lagt vekt på i sangteksten er:

Til de informerte
Eg har navnet på de involverte

Rim brukes også i teksten. Her er et eksempel på enderim i form av abab:

Eg har sår frå svik
Eg må ha av bandasjen
Eg går over lik
Over din plantasje

I de neste verselinjene utnyttes halvrim eller innerim:

Legg kortå på bordet
og lov at du aldri
tar av skonå du går i

Gjentakelser utnyttes også og de mest brukte verselinjene kommer med bare små variasjoner i slutten av hver strofe:

Eg har navnet på de involverte
Å, Sonny, du er min egen Sonny


Jeg valgte denne teksten ettersom Kaizers Orchestra er mitt favorittband og fordi jeg synses de skriver meget gode tekster. De skriver dessuten på norsk så det passet godt. Jeg var nokså sikker på at jeg ville finne kjennetegn på lyrisk diktning i tekstene deres så at det ble nettopp denne sangen var ganske tilfeldig. Men jeg synes det er en bra sang! 

mandag 16. mai 2011

Dramatisk diktning

Den dramatiske diktningen oppstod i Hellas ca. 550 år f.Kr.
Drama er i bunn og grunn handling. Ordet brukes om skuespill og teater, men også om hverdagsdrama, dramatiske hendelser og i sammenhenger som: For et drama!
Et dramastykke på teater skal vise handling. Selv om det er et litterært verk er det ingen forteller. Skuespillerne viser handlingen dirkekte gjennom tale og handling. Det skapes ofte konflikter og uenigheter etterson karakterene er forskjellige og ikke tenker likt. Det litterære spillet bruker motsetningene mellom dem til å skape en handlig  og til å drive den fremover.

Filosofen Aristoteles beskriver det greske dramaet på denne måten:
·      I begynnelsen: Presentasjon av tid, sted, personer og en antydning til konflikt.
·      I hoveddelen: Konflikten bygger seg opp og driver historien videre mot et vendepunkt og klimaks.
·      I avslutningen: Konflikten løses og spenningen faller. Stykket har en lukket slutt enten den er lykkelig eller ulykkelig. 

mandag 28. februar 2011

Reklamepauser i filmer/serier på TV


Som de fleste vet er det nokså irriterende hver gang du er midt i en film og Jonny Depp plutselig blir om til en Chipspose. I et lite sekund forstår du ingenting av hvor filmen din ble av, før du skuffet innser at de valgte å legge en reklamepause akkurat der det begynte å bli spennende. Reklameindustrien er utspekulert. De vet nøyaktig hvordan de skal fange din oppmerksomhet og de vet å legge den på tidspunkt der du er nødt til å følge med. Som for eksempel midt i en film.

Før i tiden var alle reklamer på dagtid beregnet for flittige husmødre som var hjemme med barna. De valgte derfor å reklamere for såper og kjøkkenutstyr mens de regnet med at mennene var på jobb. Slik er det heldigvis ikke nå lenger. Men vi merker fremdeles at det er forskjell på når på døgnet de forskjellige produsentene sender reklamene sine. Det mest attraktive tidspunktet er rundt Dagsrevyen og andre nyhetssendinger som trekker mange seere. På disse tidspunktene er prisen for å ha reklamen sin på TV høyest.

Jeg mener at reklame kan være ganske masete om den ikke er laget på en ordentlig måte. Prisen ”Gullfisken” deles ut til årets beste reklamefilm og er med på å skape kvalitet og et konkurranseinstinkt blant reklametegnere og regissører. Dette mener jeg er positivt, slik at vi slipper å se dårlige reklamer på TV.  

mandag 7. februar 2011

Mitt forhold til bilder


Bilder møter oss daglig. I aviser, på internett, i bøker og på plakater. Vi tenker ikke alltid over det når vi ser et bilde. Vi er så vant til å se dem, men bilder har ofte en menig eller en hensikt. Kanskje tar du bilder for å bevare et minne og fange et øyeblikk. Dette er typisk for turistfortografer og for min egen del er det ofte i forbildelse med reiser, fester og mer usedvanlige hendelser jeg fotograferer. Andre forograferer for å få frem et budskap, med sjult hensikt i motiv og oppstett. Fotografer som har det å ta bilder som et yrke jobber mye med å få frem rette stemningen og utrykket i fotografiet. Kanskje vil de fortelle oss om dem som ikkje har det like godt som oss, med sterke bilder fra fattige land. Andre prøver seg kanskje på litt propoganda og vil gjerne selge et produkt, sammle inn stemmer eller søke tillitt og tiltro.
Bilder påvirker oss mer enn vi tror. Jeg merker selv at bilder kan påvirke meg med hva som er fint og hva som er ideal utseende eller fremtid for eksempel. Jeg setter stor pris på bilder og illustrasjoner. Jeg liker ikke lange kjedelige tekster og foretrekker et et beskrivende bilde som utrykker mye mer enn 1000 ord. 

søndag 6. februar 2011

Mosaikk

1000vis av bitar som fell på plass. Kvar for seg, gjer dei deg ikkje mykje klokare. Men satt saman i ei samanheng dannar dei eit bilete. Ein forklaring på kva dei enkelte bitane ikkje kunne fortelje på eiga hand. Ein forteljing, ei sanning.

Dei gråe skyende ligg som eit tett bomulls lag over byen. Folk traskar oppover åsen i store flokkar frå der bussane stansar. Dei vart tydelig oppskaka. Den føre bussen kom aldri, så mange vart alt seine til jobb.
Det hadde regna tidligare, så i kvar ein grop i asfalten vart det samla seg store vasspyttar. Eg tråkka nedi og blei våt i skoa. Men det gjor ikkje noko. Ingen seine bussar eller gråe skyar kunne øydelegge det gode humøret mitt i dag. Eg raudne for meg sjølve. Berre over knausen der no, borte så kunne eg nesten sjå skulen. Eg trur aldri eg har gleda meg slikt te ein vanleg måndag.

Folk pressa seg forbi meg gjennom vegsperringane. Alle i heile verda vart tydelegvis grette denne morgonen. Til og med litle Rulle som alltid pleidde og bjeffe fornøgd når eg gjekk forbi, såg ut til å ha stått opp på feil fot i dag. Var det ein teikn på kva dagen ville bringe? Sjølv for ein lukkeleg skjel som meg? Eg trakk på skuldra og plystra ein munter melodi. Tilbake i tankane glei andletet hans utan at eg kunne styre det. Mobilen peip og eg halte han opp av lomma, så fort at det var så vidt eg ikkje mista den. Men etter desperat trykking på knappane blei eg skuffa over å sjå ei sint melding frå mor. Berre ein masse bokstavar og utropsteikn. Eg orka ikkje lese den no. Antakeleg enda ei klage på ryddinga mi. Gud veit kvifor han ikkje svarte. Kanskje ville han overraske meg med blomar i skulegarden. Eg lo høgt og fekk stygge blikk frå dei andre rundt meg. I hovudet mitt såg eg Kristian med ei svær blomebukket i handa. Så stor at den dekka heile det vakre andletet hans, så berre den litle uniformslua stakk opp. Eg trakk pusten dypt og lukka auga. Kristian kom gåande mot meg i flott uniform.  Hjarte banka dobbelt så fort, men auga blinka biletet bort. Eg sukka med eit skeivt smil og skjekka innboksen enda ei gong.

På skulen var der ingen Kristian å sjå. Jentene sto i store grupper med hengande hovuder og triste auge. Dei grua seg antakeleg til matteprøva, men ikkje eg. Eg hadde ikkje klart å tenke på anna en Kristian heile helga men medan eg ikkje kunne sjå han før han kom heim hadde eg gjort matteleksar for å få tida til å fly. Alt kva ein kunne finne på for å unngå å tenkje på noko sårt og sakna. Men eg hadde ikkje klart å få han ut av tankane. Eg blei nesten flau med tanken på kor barnslege mattebøkene mine såg ut no. Eg hadde hatt så alt for lite å gjere. Kvar einaste side hadde fått ein lite rosa hjerte med teksten: Mrs. Vilde Wilhelmsen.
Eg hadde håpt så inderleg at eg ville få sjå han no. At han hadde stått og venta på meg her. Men det vart vel berre ønsketenking. Han sat sikkert på flyet på vei heim no.

Rektor stod og heisa flagget i skulegarden. Sakte trakk ho i tauet og flagget flytta seg ein smule oppover. Det såg ut så hu svimla. Som om ho blei kvalm av å sjå opp i lufta. Eg satt bakarst i klasserommet og kikka ut vindauget. Eg hadde musikk på fullt i øyreproppaneane og undra meg over kvifor rektor heisa flaget nett i dag. Ein mann kom bort til henne og dei så ut til så prata lågt saman. Rektor var kvit i andlete. Som om ho aldri hadde sett sollys før. Saman gjekk dei inn i bygget igjen med raske skritt. Noko måtte ha komme opp, for ho hadde gått frå flagget berre halvvegs oppe. Kva kunne det vere som hasta så fælt?


Eg vakna opp i frå ein ubehagelig søvn og stokk av den heftige rocke musikken som enda spela for fullt i ørene mine. Eg hadde låge på ein bok og kjende meg kvalm og oppskaka. Eg hadde drøymt ein fæl draum. Om krig og mord. Eg skrudde av musikken og oppdaga til min forundring at det var total stillhet i klasserommet. Alle elevane satt og stira ned i bordplata utan å sjå ut til å gjer noko fornuftig. Læraren stod bein som ein strek med hendene folda, oppe ved kateteret. Eg gnidde meg i auga og ein intens pipelyd bora seg inn i skallen min. Eg klypte meg i armen for å vakne skikkeleg, men alle rundt meg satt endå i halsøving transe. Eg raska med meg sekken og forsvann ut av rommet fult med galningar. Eg var visst enda i ein slags sær draum. Kroppen verka og noko greip meg i armen medan eg dytta døra igjen bak meg. <<Vent Vilde!>> Det var læraren. Han vart blank i blikket. <<Korleis går det med deg? Eg høyrde..>> <<Heilt fantastisk>> laug eg og avbraut setninga hans. Eg vrei meg utav grepet og storma ut dei tunge inngangs dørene. Eg ville berre komme meg vekk her i frå.


Verda vart kald og kjølig. Ein glatt stein fekk meg ut av balanse så eg mest fall i bakken. Hovudet mitt vart fortumla. Eg stoppa opp. Gnidde meg i auga igjen og spegla meg i ein vasspytt. Det gode humøret mitt og dei varme kjenslene vart borte. Eg frøys i haustværet utan jakke. Himmelen vart enda gråare enn tidligare og i spegelbilete mitt kunne eg sjå to mørke auge, blanke i tårer. Kva hende med overlykkelige, stormforelska Vilde? Noko vart fryktelig gale. Eg klarte ikkje beskriva det. Kjenslene mine føltes som frosne til is. Som om dei vart skåre av med piggtråd eller etsa bort i syre. Eg vart eit vrak av kjensler, utan ein god grunn. Tårane trilla ned på den nye blusa mi i det eg satt meg på bussen og kraup samen i setet. Eg ane ikkje kvifor eg vart så lei meg. Det einaste eg visste sikkert var at det einaste hjarte, hovudet og kroppen min klarte å fokusere på, var et eg skulle ønske Kristian var her no.

Heime slang eg sekken frå meg i gangen og subba inn på sko i stova. Eg tørka sminka på det kvite ermet og kollapsa ned i sofaen som ein død katt. Mobilen hadde åtte tapte annrop frå mor, men ikkje einaste melding frå Kristian. Eg lykkast ikkje særlig med å prøve å halde auga opne medan eg skumma gjennom titals kanalar på TV’en. Eg enda opp med Top Modell. Det burde få meg i betre humør. Ein hes stemme høyres frå gangen. <<Vilde?!>> Eg kraup saman i teppet mitt og ville ikkje svare. Mor kom brasande inn i stova, likbleik og fjern i blikket.
<<Vilde! Eg har ringt og ringt! Kvar har du vore?>> Eg hadde enda blikket festa på TV’en, og skrudde opp volumet på fullt. Eg ville ikkje høyre på henne. <<VILDE! Eg må snakke med deg! Det er viktig! Noko forferdeleg har hendt..!>> Eg snudde meg mot ho og skjønte plutseleg at dette handla om meir enn oppvask og matsøl. Eg svelgde. Kjende sveitten komme piplande fram i panna. TVen vrælte intro melodien til Top Modell, men halvvegs høyras ein skurrate lyd. Mor skulle til og seie noko, men blei avroten av ei kald stemme. <<Vi avbryter dette programmet med ein ekstra nyheitsending.>> Mor greip etter handa mi og klamra seg fast som om ho skulle dette om. Forvirra sat eg der og skjønte svært lite. Kva var det mor skulle fortelje? Auga mine flakka frå TV’sjermen til mor sine blodskutte auge. Eg kjende hjarte gå dobbelt så fort då programledaren på nyheitsendinga opna med dei verst tenkjelege orda:
<<Ei fryktelig hendig fann stad i Afghanistan i dag. Ti norske soldatar blei skote og drepne i eit ukontrollert skytedrama i dag tidleg. Mange hundre sivile og soldatar er skada, og..>> Eg gispa etter luft. Mor klemde handa mi så hardt at det kjendes som ho knuste. Verda stansa og hjarte hoppa over fleire slag. Eg såg meg sjølv frå eit anna perspektiv. Såg meg og mor snurre rundt og rundt i lufta. Eg lokka auga. Prøvde å blunke alt bort.

Dei mystiske bitane falt på flass no. Så alt for tydeleg. Som glasskår som vart skåre inn i huda min passa dei perfekt saman. Akkurat som mosaikk. Forskjellige slags bitar som ser heilt alminnelege ut. Men som saman viser deg det eigentlege biletet. Eg huska alt no. Alt frå denne absurde dagen: Busstrøbbel, dei gråe skyande, folk som vart stressa og triste, hunden som ikkje gjødde. Flagget på halv stong, den fæle draumen, stillheten i klasserommet, dei rare lærarane, mor sin febrilske ringing, og Kristian som ikkje svarte.. Det vart som om heile verda hadde prøvd å fortelje meg det. Men mosaikken hadde ikkje gitt meining før no. Eg hadde ikkje sett rett på den. Eg kjende tårene presse seg fram i auga og eg kunne ikkje tru det! Eg sveitta og vart iskald i heile kroppen. Eg høyrde mine eigne hjarteslag slå oppi hovudet. Som om eg hadde stortrommer pressa oppi øyrene. Handa mi skalv og eg vart kvit over knokane medan eg pressa handa framfor munnen.  Eit lite skrik blei kvelt av eit hikst idet eg høyrde den tonelause stemmen ramse opp: <<Me vil minnast dei tapre soldatane som gjekk bort. Lars Husby, Petter Ylvang, Tor Gemstad, Kristian Wilhelmsen…