torsdag 16. desember 2010

Vurdering og sluttkommentar



Nå når jeg har lest ut boken Victoria av Knut Hamsun sitter jeg igjen med en strek opplevelse. Boken overgikk all forventning! Jeg hadde kanskje et håp om at den ville være koselig og søt, men at en bok fra 1898 kunne være så morsom, vakker, søt, trist og kjekk å lese på en gang, det hadde jeg ikke ventet meg.
Jeg er glad jeg valgte boken og syntes jeg fikk mye ut av valget. Jeg koste meg med lesingen og ettersom jeg lå syk lenge fikk jeg også min mor til å lese litt for meg. Dette var også kjekt og gjorde det litt gammeldags språket lettere å forstå.

Min oppfattning av denne nokså triste kjærlighets romanen var at Hamsun nesten må ha opplevd noe lignende i ungdommen selv, for måten boken er skrevet på er veldig strek. Den var rørende på sin søte med tragiske måte.

Å skrive leseblogg i tillegg var ganske kjekt. Har aldri arbeidet med en blogg som faktisk ble lagt ut før, så det var spennende å teste. Både å ha min egen og en felles klasse-informasjonsblogg fungerte veldig fint synes jeg og oppgavene ble lettere å finne og kjekkere å løse.

Tema og budskap



Temaet i boken Victoria er ikke vanskelig å gjette. Det er kjærlighet! Men boken tar også opp temaer som forbudt kjærlighet og ulykkelig kjærlighet, pengeproblemer, giftepress og sjalusi.

For det meste er det kjærligheten mellom Victoria og Johannes boken handler om. De to som alltid elsket hverandre men aldri fikk hverandre. Victoria var lovet bort til Otto for å redde familien fra økonomis krise. Når Otto dør og hun ikke lenger er bundet til noen mann, er Johannes blitt forlovet med Camilla. Han tok henne som var så forelsket i ham da han skjønte han aldri ville få Victoria. Men selv Camilla elsker egentlig en annen men Johannes får aldri fortalt Victoria hvordan han har følt det i alle disse år. Når han leser et brev hun har skrevet er det alt for sent.
De kunne først ikke være sammen og så fikk de aldri det heller. Det endte med ulykkelig kjærlighet og sorg.


Budskapet i teksten er slik jeg forstår det, at du må tørre å satse på den du elsker, si hva du føler og ikke tvinge noen eller la deg tvinge til tvangs ekteskap eller arrangert ekteskap om dette ikke er noe du ønsker.
Du har bare et liv så hvis du skal velge å dele det med den du elsker eller gå hele livet å lure på om du kanskje kunne vært lykkeligere med en annen person, ville jeg definitivt valgt det første. Men en kan aldri vite. Vær obs! Kanskje mister du din elskede uforberedt. Sett pris på ham/henne om du er så heldig og ha ham/henne hos deg.